Nektet å bli ufør – ble HMS-gründer

Asle Haaland (41) fra Sandnes overlevde et fall fra 17 meter og kunne endt opp som ufør. I stedet gründer og jobber nå for tryggere byggeplasser for andre.

Haaland driver i dag to HMS-selskaper med til sammen ti ansatte: En bedriftshelsetjeneste og et selskap som leier ut HMS/SHA-koordinator for bedrifter innen bygg og anlegg.

Mot alle odds har han kommet seg på beina, tatt videreutdanning som HMS-ingeniør og blitt gründer etter arbeidsulykken som nesten tok livet av ham for 16 år siden.

Falt ned fra stillaset
Skru tiden tilbake til 1998, og Norge er i ferd med å få en ny hovedflyplass på Gardermoen. Den da 26 år gamle Asle Haaland var en av mange som arbeidet på det prestisjetunge byggeprosjektet da hendelsen som endret livet hans inntraff.
– Jeg var på jobb som stillaskontrollør da det skjedde. Plutselig løsnet et feste i hengestillaset jeg sto i, og jeg falt 17 meter rett i bakken, forteller Asle Haaland. Det var et stort stillas som gikk i oppløsning. Haaland forteller om trelemmer,
aluminiumsrør og løse gjenstander som haglet gjennom lufta samtidig med at han falt. Heldigvis kom to arbeidere raskt til unnsetning mens han lå på bakken. De fikk bygd opp en beskyttelse av europaller rundt ham, samtidig med at det fortsatte å rase stillasdeler.
– Jeg rakk ikke å tenke før jeg lå der med brukket rygg og knuste bein. Det gikk fire måneder fra jeg gikk på jobb ulykkesdagen, til jeg fikk komme hjem på permisjon fra sykehuset første gang. Det var et under at jeg overlevde, sier Haaland.

Ville ikke bli ufør
Etter sykehusopphold i Oslo og Stavanger kom han på opptrening på et rehabiliteringssenter. Seks måneder var gått siden ulykken, og Asle fikk i en alder av 26 år «tilbud» om å bli uføretrygdet. Men et liv som uføretrygdet var helt uaktuelt for den standhaftige rogalendingen. Han var i stedet fast bestemt på at egeninnsats og opptrening skulle få ham tilbake til arbeidslivet.
– Å bli ufør var et alternativ jeg aldri vurderte, til tross for at arbeidssituasjonen min var uavklart i lang tid etter ulykken. Uførescenariet ble tidlig skissert for meg av leger som ikke hadde tro på at jeg ville komme meg på beina igjen, sier Haaland. – Lysten til å skape noe og gå inn og endre HMS-kulturer var veldig sterk og ga meg motivasjon til å komme tilbake på byggeplassen, men i en annen rolle, sier han.

Rot gir risiko
Haaland forteller engasjert om innsikten ulykken ga: – Jeg lærte å tenke risiko på en helt ny måte og ser nå på omgivelsene med et annet blikk. Det koker ofte ned til ett punkt, som også er veldig synlig: Alt HMS-arbeid starter med god orden og ryddighet. På en byggeplass som er dårlig organisert og hvor det får flyte med materialer og rot, er det også stor sannsynlighet for at det skjer uforutsette hendelser. I tillegg får en slik ulykke store konsekvenser, ikke bare for en selv, men også for familien og arbeidskolleger. Det ga meg motivasjon til å få til en endring. Granskningen etter Asles ulykke avdekket at en bolt satt feil i stillaset. Rutinen ble endret etterpå.
– Det var altså mulig å gjøre feil på det stillaset. Lærdommen er at det er viktig å tenke gjennom rutiner og arbeidsmetoder. Det har jeg kjent på kroppen, og det har jeg tatt med videre inn i vår bedriftskultur i Aktiv HMS, sier Haaland.

Attføring og omskolering
Det ble en krevende vei tilbake for den unge bygningsarbeideren, med langvarig sykehusopphold og rehabilitering. Det tok et halvt år før han kunne gå på krykker, og han var sykmeldt i ett år etter ulykken. Ved hjelp av attføringsstønad (i dag arbeidsavklaringspenger) fikk han omskolering og tok videreutdanning som HMS-ingeniør.
– Denne nye karriereretningen er en direkte konsekvens av ulykken. Jeg er takknemlig for at jeg fikk denne muligheten, slik at jeg kunne komme ut i arbeidslivet igjen og utrette noe, fremfor å bli passiv trygdemottaker, sier Haaland. Etter studiene fikk han jobb i en bedriftshelsetjeneste på Sandnes, og fant ut at dette var en virksomhet som var midt i blinken for ham. I 2006 startet han bedriftshelsetjenesten Aktiv HMS, og i 2013 etablerte han sitt andre selskap, Aktiv HMS Prosjekt som leier ut HMS/SHA-koordinatorer på byggeprosjekter.
– Jeg har hatt god bruk for egne erfaringer fra byggebransjen i dette arbeidet. Opp gjennom årene har vi også fått i oppdrag å følge opp HMS på flere store byggeprosjekter og eventprosjekter i Stavanger-regionen, blant annet på det nye konserthuset i byen, ONS (oljemessen) og Grand Slam Sandvolleyball, sier Haaland.

Farlig arbeidsplass
Haaland mener at byggeplasser er blant de farligste arbeidsmiljøene å jobbe i på grunn av den kontinuerlige endringen i infrastruktur og bygg, samt stor utskiftning av personell underveis. For å opprettholde et forsvarlig arbeidsmiljø må det settes av både tid og ressurser til HMS-arbeidet:
– Erfaringsvis er det ofte byggeledere og prosjektledere som påtar seg rollen som SHA-koordinator, i tillegg til at de har ansvar for fremdriften av prosjektet. I mange tilfeller medfører det en rollekonflikt i forhold til fremdriftsplaner og økonomi, opp mot at man til enhver tid skal følge HMS-regelverket og drive en byggeplass fullt ut forsvarlig, sier Haaland. Han mener det også ofte skorter på kompetanse og at man av gammel vane bruker egne bygge-/prosjektledere til å ivareta HMS/SHA.
– For en byggherre som er helt avhengig av underleverandørene sine, bør det være en fordel å få inn en uavhengig part. Det er ikke alltid en populær rolle, og man må ofte ta ubehagelige samtaler og beslutninger, innenfor et felt mange oppfatter som kjedelig.

Bedring, men mye gjenstår
Haaland mener at man har sett en positiv forbedring i sikkerhetskultur på byggeplassene de siste 10-15 årene, blant annet som følge av strengere regelverk og skjerpede holdninger.
– Samtidig har vi ikke klart å tette gapet helt mellom forventningene til omgivelsene og det som faktisk blir gjort av sikkerhetsarbeid av leverandørene. Noe av årsaken er at landbasert aktivitet får påvirkning fra den HMS-utviklingen som skjer i offshore-industrien. Dette medfører strengere krav til entreprenørene og underleverandørene også på byggeprosjekter fra både byggherren og i noen tilfeller sluttkundene, sier Haaland og roser samtidig store «lokomotiver» innen norsk byggenæringen for ansvaret de tar.
– Kruse Smith, Skanska og NCC for å nevne noen er generelt flinke med å bidra til og heve HMS- kravene på norske byggeplasser, sier han. Likevel er det fortsatt en vei å gå. Ifølge rogalendingen er det svært mange flinke arbeidere som ønsker å gjøre en god jobb, men som mangler opplæring blant annet i bruk av sikkerhetsutstyr.
– Noen vet knapt hva en prosedyre er, og dette skyldes som oftest dårlig ledelse. Planlegging, informasjon og oppfølgning er meget viktig. Vi ser stor forskjell på de prosjektene somtar HMS- og vernearbeidet seriøst, som har planlagt bra og har satt av nok ressurser til det – og de som ikke gjør det. Du kan i mange tilfeller se det fra utsiden av byggeplassen: Alt fra gjerder og stillas til skilting, orden og ryddighet gir en veldig god pekepinn på hvordan HMS-kulturen er for prosjektet, sier Asle Haaland og legger til at signaleffekten på hvordan forholdene er på byggeplassen er avgjørende for hvor arbeiderne legger listen for sitt HMS bidrag.
– Vi kan ikke styre hodene til folk, men vi kan gi dem nødvendige forutsetninger for å gjøre en jobb sikkert, stille krav og følge opp, avslutter han.

Kilde: Svanhild Blakstad, sb@bygg.no www.bygg.no